I denne settingen passer det at Ryan gir oss noen politiske grunntanker for å håndtere verden.

Jepp, rådhuset fra introen.

Baltimores McNultier på jobb.

Nå skal det riktig nok sies at det eneste vi gjorde var å frese rundt i byen og prøve å finne The Wire. Litt uggen følelse i magen når folk i the projects begynte å springe etter bilen og rope og spørre hva vi tok bilder av. Men hvilke presseetiske og mellommenneskelige problemer har vel ikke blitt løst av å låse døra på bilen, rulle opp vindet og gasse på. Nulty og co har tydeligvis ikke klart å redda alle kids ut fra elendet, og det kan vel ikke sies at vi hjalp dem i noen givende rettning.

Baltimore var vårt første møte med det jeg liker å kalle Rævkjørt-USA. En kompanjong som kom til å følge oss store deler av turen.

Hanna, grepet av å være i USA, gikk rett inn i en transe som varte ut turen, hvor hun trodde hun var i en Cola-light-reklame hvor folk får dyreegenskaper av å drikke drikken. Mjau. Her på taket på huset vårt i Williamsburg.

Midt i Williamsburg, morgenen etter en noe skakende tur på byen møtte jeg og Ragnhild Sesame Street. Crazyness! En ikke i det hele tatt ille berørt og irritable Ragnhild ble villig dokumentert av undertegnede mens den røde blobben snakket med rullestoljenta om at en må passe på så en ikke faller ned fra ting. Wow. Definitvt på topp-ti-lista mi over både illusjoner som brister og magi sett i skaperøyeblikket. På plassen rett etter den gangen jeg kom opp og så Åge Aleksandersen opptre under en innspilling til Tore på Sporet på en plen ved Tyholt.

5 måneder i USA gjør noe med deg. Alt noenlyset som siver igjennom persiennene dine, den konstante skytingen i bakgaten bak huset ditt. En feit og en tynn politiman som jager skurker ned branntrappene utenfor vinduet ditt. Streetwise ungegutter som er røffe på overflaten men som tilslutt bånder med han feit politmannen og klare å fange drapsmannen. Amerikanskbygde biler som kjører nedover bratte gater og kræsjer inn i butikken i første etasje. Alt dette er USA.

Men når en har vært i en by en stund søker en noe nytt. En blir blassert. Og for å komme oss ut av denne sinntilstanden måtte vi søke utenfor San Francisco, etter det ekte USA. Et USA hvor alle de sanne stereotypene ikke er sanne. Hvor den feite politmannen kan være tynn, og omvendt. Og hvor han streetsmarte kiden faktisk ikke er god på bunnen. Og hvor bilene kjører sakte i oppoverbakke. Det fant vi ikke. Men vi dro på en biltur rundt i hele forbanne USA. Her er bildene.

En prest sitter og mediteter et par minutter før han blir arrestert. 

Ei trivelig gammel dame blir geleidet bort av politiet

En rekke med demonstranter som blokerer trafikken. 

En staselig oppkledd demonstrant ledes bort.

Føre-var-prinsippet er en viktig filosofi hos SF-politiet. Det går tydeligvis ikke ann å ha for mye strips for å stripse fast munker, prester og trivelige lesper med megafoner. Homseprester har sikkert hemmelige meditasjonskrefter som gjør at de kan sprenge hodene på politifolk bare ved å tenke på rosa plysj.

Utha er og blir bigamistaten i USA, saa hvorfor bruke tid paa aa forsvare seg naar en kan promotere det som noe flott.

Altsaa en sjokolade-luktende kalkulator. De jobber tydeligvis fortsatt med den spiselige varianten.

Ørken:

Etno-ro

Vei:

Vi som gjoer oss til og lager generell kvalm langt oppe i Zion (intet mindre) National Park i Utha: