Get off my property!


CGI-penisens æra har begynt!
March 19, 2009, 12:57 am
Filed under: Sånn derre kultur

Ok at Zack Snyder skulle være tro mot boka, men etter å ha sett Watchmen sitter en, uansett legning, i flere timer og tenker på den heftige CGI-penisen til Dr. Manhatten. Porno-industrien må være i hundre over mulightene som følger.

Og sexlivet til noen og en hver kan vel piffes opp med en blå penis. Hvem har vel ikke lyst til å være en selvmedlidende udødelig nihilist-smurf i senga?
watchmen_condom



Demonstrasjons-bonanza!
March 17, 2009, 11:18 pm
Filed under: USA etter bush

blogg4
Det er mildt sagt dårlig stemning her i California når det gjelder utdanning. Skolen har bare i år måtte kutte over hundre programmer, og tuition-kostanadene har blitt doblet på 3 år.  Staten kan briske seg med å være helt i Island-ligaen når det gjelder skrapt pengebok. Av en eller annen pussig grunn ble ikke problemet løst ved å velge en syv ganger Mr. Olympia til guvernør. Men da er det som kjent ingen ting som hjelper bedre enn å gå å raie litt i gatene.

blogg7

blogg5

Politet fulgte føre var prinsippet og bestemte seg for a passe på demonen med 3 politibiler, 4 motorsykler, 4 vanlige sykler og 12 offroad mopeder (sic!). Jeg skulle gjerne sett hvordan politet faktisk planlegger å løse opp en voldelig demonstrasjon med et hav av mopeder. Det kunne fort blitt heftig (en av dem kjørte faktisk på meg uten å at det så ut til gå inn på sjåføren).

imgp9278

Under appellene trakk demo-lederene fram en gammel hippi (aka Benjamin Button), slik at han kunne rope “I was here in 1968”,  før han ble dyttet ned i formalinglasset igjen.

lys-hippie

Men det er ikke bare gårsdagens demonstrasjonsgjengere som må tenke på image. Hått kåtyr:

imgp9378

To grettne gamle kompiser, med æresmedlemskap i National Rifle Association, skuler olmt ut over frilyntheten som brer seg rundt dem, mens de drømmer om å komme hjem til stolen forran TVen for å få se på Bill O’Reilly. Eller: et eldre homofilt ektepar som har kjempet mot fordommer i snart 40 år ser med vemodsdynket stolthet på en ny generasjon demonstranter, mens de drømmer om å komme hjem for å høre på Public Radio.

blogg8



Verdens kuleste bankkort:
March 6, 2009, 3:07 am
Filed under: Street cred

kortFikk endelig bankkortet mitt i posten. Hver gang jeg ser på det angrer jeg på at jeg ikke var i armeen. Comanche-helikopter i solnedgang (*snufs*) jeg blir helt rørt jeg. Og ikke nok med det, kortet er gitt til meg av Bank of America, mitt hjertes bank, helt uten tillegg i prisen.



Passiv solidaritet – En ode til bruk og kast og bruk-samfunnet
March 4, 2009, 8:37 pm
Filed under: Street cred

 

1-st-froskeelampe

 

Jeg lever nå i en romslig innredet leilighet. Mens jeg skriver dette ligger jeg under en myk dyne i en enorm seng, omringet av hyggelige om enn noe skakke møbler. Og alt grunnet amerikansk passiv solidaritet. For grunntanken i her i gården er at om det er ting du ikke trenger skal gatealvene få ta seg av det. De tusler tydeligvis ut om natta for å plukke med seg ødelagte TVer, sofaer med spyflekker og lapskauser bestående av gamle VHS-kasetter, bananskall og ødelagte pc-høytalere. Hver dag settes alt dette rasket ut på gatehjørener i hele byen. Ikke bare i de dårlig nabolagene, selv de mest farsjonable fortauene er inredet som noe slitte stuer. Denne pussige formen for gavmildhet passer på noen måter inn i myten om USA. På andre måter ikke.

På den ene sida hører det jo med at alle skal ta seg til rett og gjøre som de vil med sine egne eiendeler. Hvert hus er en liten stat, og hva de som bor i den staten gjør med infrastrukturen og råvarene sine er helt opp til dem selv. Laise-faire eller hva det nå heter (fortjente aldri den 4’ern i fransk egentlig). Men på den andre siden, denne løst sammenknyttede enheten av små hus- og leilighetsstater forventer ubetinget hjelp fra en høyere autoritet. For hva skjer med tingene vi flittige alvene ikke plukker opp? Haugene med istykkerrevne vegg til vegg tepper, sengerammer uten senger, stoler uten seteplate? De kommer staten og plukker opp i form av nattpatruljer med søppeltømmere. 

Men alt i alt funker det lille systemet med kastere og mottakere godt. Jeg får aldri vite hvem det er som har sovet i senga mi eller sittet og lest ved pulten min. Og jeg kan love deg at de som har gitt meg disse tingene ikke har ofret meg en tanke.

Men likevel er vi knyttet sammen, om ikke i et skjebenefelleskap, så i alle fall som deltagere i den samme syklusen (på dette tidspunktet i teksten passer det godt om du begynnr å nynne på “Circle of Life” fra Lion King). Og når jeg en gang drar herfra kommer jeg til å sette alle møblene mine, og da også litt av meg selv, ut på gata. 

Her kommer et lite utvalg av vår gatefangst (liste oppdateres fortløpende):   

 

radioHerlig vannavstøtende radio 

Gul skinnstolkontorstol

spisebord

 

 Snertent spisebord

 

Lekker stekepanne: 

stelepanne

seng

 

 Sengeramme, undermadrass og dyne

 

 To stk. persiennerpersienner

Orginal Nintendo-kontroll, og duck hunt-pistol (seriøst!): 

nintento

madrass

 

 Molefunken gjestemadrass

 

lampe1

 

 Murstein + snekkerlampe = design inventar

 

komode

 

 Ett stykk traust komode

 

joggeskog

 

jogge- sko

 

vinglass

 

 Seks vinglass

 

Bok om bulgarske ikoner:

bulgarske-ikoner

to-stk-skin-koffert

 

 To stk. skinkofferter

 

stol2

 

 Skinlenestol

 

Ett par tøffel-converse:

en-par-converse-tc3b8ffler

verden

 

 Verden

 

Sell-out-Lou Reed:

lou-reed