Get off my property!


Burka-wrestlere får velfortjent bank
February 12, 2009, 10:53 pm
Filed under: Sport

22. januar, 2009

plakat-wrestlerAkkurat nå lever jeg mellom to verdner. En svett som en armhule, luktende av natchos, overdøvet av den stadige lyden av vrælende menn og fest-trompeter. Den andre frenetisk og aldri sovende, fyldt av fargesprakende klær og bare overkropper, overdøvet av bassen fra oppspildt musikk.
Hvilken av disse to verdenene som er Castro-distriktet, verdens homohovedstad og hvilken som er meksikansk-wrestlings forunderlige rike, kan være vanskelig å si ut fra beskrivelsen over. For på mange måter deler de to domenene mer enn det som skiller dem. Men tortillaen gir i alle fall et lite hint.
Her i den ikke fuldt så farsjonable delen av Mission-distriktet hvor vi bor nå er det uvanlig å høre engelsk på gata, til og med det å finne engelske aviser i avisboksene som står på gatehjørnene kan være vrient. Her er det sør-amerikanske innvandrere som styrer sjappa. Og om det er noe de liker så er det wrestling, mekskansk sådan (http://www.prowrestling-revolution.com/).

Dagen etter at vi kom hit fikk vi, via noen venners venner, høre at det skulle være en svær wresling-kveld i gymsalen på en skole i to kvartaler fra hostellet. Vi stilte oss opp i en svær kø av meksikansere, et stort antall kledd i de karakteristiske meksikanske wrestlingmaskene.

meksikansk-wrestler1

Inne i gymsalen var det rigget opp en boksering, og på den ene siden var det et stort svart forheng, samt en inngjerdet gang bort til ringen. Tribunene var fyldt av bataljoner av unger med sukkerkick. Langs veggene var det satt opp boder som solgte billige plastikkwrestlingfigurer, samt donuts, natchos og pizzastykker overfyldte med ost (de fikk meg av en eller annen grunn til å tenke Turtles filmen, altså den med ekte skuespillere fra 1990). teenage_mutant_ninja_xl_01-film-b1Showet hadde en fantastisk dramaturgi. Første kom det springende en burkakledd dame opp gjennom den inngjerdede gangen, omhyllet i skyene av av tørris fra røykmaskinen. Hun dyttet bort konfransierern (ei kvinner litt over middagshøyden, som likevel tydeligvis var kveldens øyegodteri) og begynte å rope uforståelige ukvemsord og “imsh alla” og “death to amerika” ut over publikum før hun flagret inn bak forhenget igjen. Et klassisk tilfelle av å plante konflikten i en fortelling. Etter dette tok slossinga til. Det normale oppsettet var 2 teitinger (70-talls-dansere, sleipe rockere eller, den mest populære, amerikanske grensevakter) blir banket opp av en smidige bemaskede meksikanere. De veltøyde rakkrene kunne finne på å klinte folk i bakken, hoppe ned på dem fra bokseringgjerdet før de kasta dem ut av ringen for å kunne sloss forran publikum. Et par strategiske tap for de åpenbare heltene var også lagt inn, så spenninga skulle holde seg. Men den ultimate fienden var og ble de onde burkadamene. Mot slutten av showet kom det en hel del chick-fighter (også det et genialt skifte for å holde spenninga oppe). Her var det lettkledde kvinner som måtte forsvare seg mot flere av de slibrike burkababsene (som tross alt var vel så mye ninjaer når det gjaldt slosseteknikk). Heldigvis har kvinnelige ninja-terrorister en svakhet, og det er tydeligvis sollys (så det blir egentlig nijna-vampyr-terrorister). Om en av de lettkledde heltinnene fikk revet av burkasløret sprang de hylende og skrikende ut av salen med hendene over ansiktet (se her for å få litt føling av stemninga: http://www.prowrestling-revolution.com/videos/)

Burkewrestler klarer nesten å banke meksikansk kvinnelig wrestler:

burkawrestler3I det store og det hele var det en svært lærerik aften: ekle rockere, folk i saturday night fever-klær, grensevakter og burkakvinner fortjener grisebank. Det er greit å vite. Stemingena under hele kvelden var royal. Kidsa blåste utsoppelig i plastiktrompeter og familiefedrene gliste, klappa og sto på stolene når grensevakte flyktet gråtende fra sin motstander. Salen, som alle besto av nedre middelkasse/arbeiderklasse-meksikansere (krydret med en og annen enslig white-trash-mann), fikk se alle de er redde for eller sinte på drylt til grøt. Og om ikke det er tilfredstillende minner å ha på netthinnen når en legger seg for å få litt sårt tiltrengt søvn før neste arbeidsdag som trikkekonduktør eller flyttemann, så vet ikke jeg.

Advertisements